A-vitamin (såkalte retinoider) har vært brukt I mer enn 20 år mot solskadet hud, kviser og rynker.

​

Flere kliniske studier har vist at langtidsbruk av A-vitaminsyre, som f.eks retinol, kan bedre solskadet hud og rynker.

A-vitaminsyre øker produksjonen av nye celler og fører til utstøtelse av gamle. A-vitamin kan brukes for å jevne ut hudfargen, redusere fine linjer og pigmentflekker, bedre solpåvirket hud, redusere store porer og motvirke kviser.

​

Bakgrunn:

Den kjemiske strukturen til A-vitamin (retinol) ble først beskrevet i 1930. Først i 1959 begynte man å bruke A-vitamin syre innenfor hudfaget. Først i 1983 kom de første rapportene på den gunstige effekten av A-vitamin på aldersforandringer i huden. Vi deler i dag ulike retinoider inn i ulike klasser, og det finnes en lang rekke ulike virkestoffer.

 

A-vitaminsyre og aldersforandringer:

Retinoider tas opp i celler via en prosess som kalles endocytose. Virkestoffet går inn i kjernen av hudcellene, og virker på bestemte reseptorer. De viktigste reseptorene er de såkalte RAR og RXR reseptorene. Når et retinoid binder seg til en reseptor igangsettes en spesiell DNA sekvens med etterfølgende transkripsjon av visse gener.

​

A-vitaminsyre – virkemåte:

Retinoider har flere virkninger på solskadet hud, bl. a redusert dannelse av enzyme MMP og hemmer at kollagenet I huden brytes ned. Retinoider øker også dannelse av type 1 prokollagen, og dette kan bekreftes histologisk (ved en hudprøve). Studier har vist økt dannelse av kollagen type VII, med påfølgende bedring i hudens elastisitet.

Retinoider påvirker også enzymet tyrosinase i huden, og reduserer dens aktivitet, og hemmer melanosomer (som frakterer melanin) i huden. Dette er forklaringen på at retinoider også kan hjelpe mot pigmentflekker og hyperpigmentering.

​

A-vitaminsyre – sen effekt:

Effekten av retinoinder mot rynker og fine linjer kommer sent. I starten av behandlingen kan man oppleve at huden blir glattere. Først etter flere måneders bruk kan man forvente å se forbedring av rynker og fine linjer.

​

Vanligste bivirkning ved bruk av retinoider er irritasjon i huden (retinoid dermatitt). Flassing og rødhet er som regel mest uttalt i starten, og huden utvikler toleranse over tid. Huden blir også noe solømfintlig, så alle må bruke solbeskyttelse daglig. Det frarådes at retinoider brukes av gravide kvinner, selv om det ikke er påvist med sikkerhet at det skal være noe fosterskadelig.

​

Følgende anbefales for bruk av Retinol :

Topikal retinol (vitamin) har i kliniske studier vist mange gode egenskapene. Dette inkluderer en tykkere overhud, reduksjon i MMP og økt produksjon av kollagen. En klinisk studie i anerkjente Archives of Dermatology har vist at bruk av retinol over 24 uker bedrer fine linjer og øker kollagen produksjon i huden. En studie publisert i oktober 2009 viste også hudforbedring av solpåvirket hud ved bruk av retinol. Retinol er mindre irritativt enn tretinoin, så risikoen for hudirritasjon er mye mindre. Et mellomstoff mellom retinol og tretinoin (retinaldehyde) har også vist tilsvarende effekter.

​

Andre retinoider:

Hudleger bruker retinoider i tablettform til behandling av kviser. Mest kjent er isotretinoin (roaccutan). Et annet retinoind som særlig brukes i USA er tazarotene.

​